Det er ikke så lett å ikke ha fått meg seg de siste ukers bekymring for influensapandemi. Den såkalte "svineinfluensaen" har fått mange til å frykte verdens undergang, og selv om det mest sannsynlig viser seg at det også denne gangen er falsk alarm, er det interresant å se effektene av krisen fra nyskapingsperspektiv. Det er nemlig slik at det finnes få situasjoner som umiddelbart motiverer så mye til innovasjon som en krise. Effekten er klart synlig i forbindese med svineinfluensaen.
Gamle metoder forkastes
Amerikanske forskere jobber nå på spreng for å utvikle en vaksine mot svineinfluensa. Resultatene har foreløpig ikke vært særlig gode; de gamle metodene er for trege, og teknologien er utdatert. Slike situasjoner gir rom for nye idéer og andre innfallsvinkler. Til vanlig er risikoen og kostnadene for å endre metoder høyere enn gevinsten. Det endrer seg i krisetider: Man blir tvunget til å tenke annerledes. Dr. Anne Schuchat ved "Centers for Disease Control and and Prevention" sier til buffalonews.com at:
“We’ve known for awhile that we are not particularly efficient about producing vaccines,” said Margaret McLean, director of bioethics at Santa Clara University’s Markkula Center for Applied Ethics. “This epidemic woke us up to the fact that the production process we use now is archaic and also fraught with things that can go wrong.”
Svineinfluensa er bare et av mange eksempler på kriser som har motiverert til innovajson. Et annet eksempel på en krise som førte til stor teknologisk utvikling (som etterhvert også kom sivilbefolkningen og dagens samfunn til gode), er den kalde krigen. Poenget er imidlertid ikke at krise er en ønskelig situasjon. Poenget er at hvis vi kan motivere oss selv til å være like vågale, kreative og engasjerte også utenom krisetider, da har vi slått et stort slag for innovasjon og nyskaping.
Les mer på: buffalonews.com
